Om oss
Nyheter
Utstilling
Kull
Våre hunder
Valper
Fotogalleri
Reisehistorie
Leo treff
Valpetreff
Vinter 2010/11
Vår, sommer 2011
Vinter 2012
Linker

Leonberg 2006

Så var det dags for den årlige reisen til clubshowet i Leonberg igjen. Etter MYE om og men og frem og tilbake til siste sekund kokte det ned til at det bare ble Tone, Christina og Inger Marie som skulle reise denne gangen. Med seks hunder påmeldt måtte vi dele oss i to biler.

Christina og Inger Marie reiste fra Oslo onsdag ettermiddag og ankom hos Tone i Kristiansand til et godt måltid sent på kvelden. Etter minimalt med søvn brakk vi oss opp 0530 for å rekke båten over til Danmark. Tone hadde i flere dager allerede snakket om vinden der nede på sørlandet – og skremte om ikke annet seg selv med faktaopplysninger om denne katamaranen som skulle frakte oss over i de høye bølgene. Bølgene viste seg å være mer enn store nok . Den første timen om bord fniste vi litt av alle som ble grønne rundt oss – og tøffe som vi liksom er var vi de eneste som svaiet rundt og oppsøkte taxfreebutikken. Etter en stund bleknet både tøffheten og ansiktene på østlandsjentene….. vi ble også grønne og måtte pent bite i det sure eplet å resirkulere frokosten  Sjøulken Tone forble den eneste med normal ansiktsfarge og maten i behold på hele overfarten!

Bleke men fattet satte vi med friskt mot kursen gjennom Danmark retning Tyskland. Målet for den første etappen var et stykke nedenfor Hannover der vår venn Nathalie Mayer hadde fikset hotell for oss. Men først skulle vi hjem til Nathalie og hennes familie på middag. Hjemme hos familien Mayer bor det ikke mindre enn 8 leonbergere!
Huset og eiendommen til familien Mayer åpenbarte seg som en drøm for enhver hund og hundeeier! Hundene har svære områder å boltre seg på – og de gikk alle fritt rundt i det store flotte huset. Det spilte ingen rolle om familiens yngste; Skjærgårdsrampen Kidden på 4,5 måneder gjorde en liten skvett på de persiske teppene  Vi fikk servert et godt måltid mens hundene fikk løpe rundt og kose seg på den store eiendommen. Og Indigo fikk æren av å bruke en hundegård som selv ikke han klarte å hoppe over , tennisbanen til familien :)
Slitne, mette og fornøyde ble vi fulgt til hotellet vårt der vi var veldig klare for å slappe av og sove :)

Siste etappe ned til Leonberg gikk unna i rasende fart på autobahnen. Vi ankom Hotel Kirchner på ettermiddagen – og som vanlig samlet folk og hunder seg utenfor hotellet for å ønske hverandre velkommen. Etter middagen var Tone og Christina som delegater til unionen invitert til en vernissasje på Leosenter hvor det skulle vises frem leonberger statuer.

Det var invitert 450 mennesker og det ble servert litt mat og drikke. Kunstneren Hans Mendler hadde laget original statuen og med det som utgangspunkt var det laget 20 plastikk kopier som 20 kunstnere hadde malt og dekorert med kunstnerisk frihet.

Alle statuene skulle auksjoneres bort i oktober og inntekten skulle gå til et hospits i Leonberg.

Det var taler av prominente og presentasjon av kunstnerne, alt på tysk.

På lørdag hadde Inger Marie dagen til disposisjon på egen hånd mens Tone og Christina skulle på unionsmøte. Etter et par timer på Leosenteret for å dekke litt av shoppingbehovet dro Pumpkin, Paco og førstnevnte til klubbhuset med fulladet batteri i kameraet for å treffe blant annet Daria fra Belgia som vi ikke hadde sett siden Leonberg i fjor.

På ettermiddagen etter unionsmøtet var ferdig kom de fleste til klubbhuset der praten gikk livlig en god stund.

 
Nordmenn, svensker og dansker utenfor klubbhuset

Lørdag kveld gikk vi ut å spiste sammen med våre venner fra fjern og nær. Etter en koselig kveld gikk vi tidlig til sengs for å være uthvilt til søndagens utstilling.

Ved 8 tiden søndag morgen kjørte vi til utstillingsplassen – som vanlig spente på hvilke dommere som skulle dømme våre hunder. På forhånd vet vi bare hvilke dommere som skal dømme – ikke hvilke klasser. Grunnet mange påmeldte i år – 322 stk var det hele 8 dommere fordelt på syv ringer. Med så mange påmeldte blir det nødvendigvis store klasser med konkurrenter fra hele Europa. I år var det for første gang påmeldte hunder fra Russland, England og USA.  

Førstemann ut var Paco i æresklassen. For å være med i denne klassen må man være Internasjonal Champion eller tidligere ha vunnet i Leonberg. I år ble klassen dømt av presidenten i den tyske leonbergerklubben; Gerhard Zerle. Paco vant klassen – til stor forargelse for den franske damen med hunden på andre plass – som helgen føre hadde hatt stor suksess med sin hund på den hollandske spesialutstilligen. Tap og vinn med samme sinn gjaldt opplagt ikke der i gården:(

 
A Son of A Lion

Når Inger Marie og Paco var ferdig i æresklassen var det Tone og Christina’s tur i tispenes championklasse med NamNam og Bimbo. Denne klassen ble også dømt av Gerhard Zerle. Det var en stor klasse med mange gode tisper. Zerle har en særegen måte å dømme på. Man må løpe MYE – han er helt klart en dommer som vektlegger bevegelser. Etter mange runder var det NamNam som først ble plukket ut av de fire som skulle plasseres! Christina og Bimbo forble uplassert i år fordi pelsen til Bimbo lå igjen hjemme i Norge . Når plasseringen var unnagjort sto Nam Nam som vinner av klassen og de to første klassene hadde altså norske vinnere!

 
Skjærgaardens Warm Indien Red i store ringen

Championklasse hannhund hadde allerede startet og Tone skulle ideelt sett vært der med Indigo på et tidligere tidspunkt. Det viste seg tidlig at Indigo kunne spart seg reisen i år…. Det var helt opplagt at dommeren ikke skulle ha store røde hunder… de skulle være av en helt annen type. Den franske dommeren Vernon slet faktisk med å finne fire hunder han ville plassere i den store klassen.

  
Skjærgaardens Cool Indigo i champion klassen 

Det han derimot ikke var i tvil om var at vinneren skulle bli Buddy – så Tone fikk allikevel en vinner i klassen da han er Fatboy’s sønn og eies av henne sammen med familien Jensen i Danmark.

Samtidig som championhanner var i ringen løp Christina rundt i jugendklasse med Pumpkin som om mulig hadde lagt igjen mer av pelsen hjemme :) Pumpkin som var i full blomst før påmeldingsfristen boikottet hele opplegget med å miste all valpepelsen sin like før vi skulle reise hvilket gjør det vanskelig å plassere seg i så store klasser i Leonberg. Christina løp videre til åpen klasse hann der Birthe sto og ventet med Rebel. Også her skulle den franske dommeren Vernon dømme. Etter mye om og men og tvil fra dommeren fant han til slutt fire hunder han ville plassere. Deriblant Rebel på fjerde plass hvilket var en bragd i den store klassen med den dommeren.

Aldibaras Rebell da Capo og Christina

Så var det Tones tur igjen i zutch klasse med Dixie. Denne klassen er for hunder eiet og oppdrettet av samme person og skulle dømmes av Willi Güllix. Igjen var det mye løping og Dixie endte til slutt på andreplass.

 

Skjærgaardens Crunchy Pecan Nut

Etter dette var vi ferdige med konkurreringen med våre hunder i de respektive klassene og vi kunne slappe av med en øl i skyggen i påvente av presentasjonene i den store æresringen. Her blir de fire plasserte i hver klasse presentert og forært pokaler. Etter presentasjonen av vinnerne var ferdig gjensto kåringen av årets Clubsieger. På hannhundsiden ble Buddy plukket ut sammen med vinneren av åpen klasse og ble til slutt beste hannhund!


Xorion v Løwengarten og Khristina i store ringen 

Så var det tispenes tur – og NamNam ble først plukket ut. Så plukket de ut vinneren av veteranklassen og vinneren av zutchklassen. Det så lenge ut til at NamNam skulle trekke det lengste strået men dessverre tråkket hun over og ble halt før det avgjørende øyeblikk. Forferdelig synd – men … det er name of the game :(
Clubsiegerin og BOB ble  Audrey Zaricke , vinneren av veteranklassen . En absolutt verdig vinner:)
Audrey Zaricke udoli og Xorion v Løwengarten
 

 
Et lite utvalg av årets trofeer

Etter utstillingen var ferdig kl 17.30 var det veldig deilig at vi fortsatt hadde rommene våre på hotell Kirschner. Turen tilbake tok bare 10 min:) Etter å ha foret og luftet hundene, hvilt litt med bena på bordet bar det i vei ut på restaurant for å spise en sen middag med mange av de som hadde valgt å bli igjen i Leonberg.

Mandag morgen pakket vi bilene og satte kursen nordover. Vi hadde fra tidligere erfaring funnet ut at det var enklest og raskest og fylle bensin samtidig og siden Tone og Christinas biler bruker like mye drivstoff passet det godt.

Det gikk veldig radig på motorveien(2 timer på 35 mil!). I denne teknologiske tiden vi lever i er man jo utstyrt med bl.a. Gps. Både Tone og Christina hadde hver sin. Problemet var at Christinas ikke var oppdatert og Tones ikke var nøye nok! Det var godt å ha med et godt gammeldags kart. Mens vi kjørte booket vi oss in på et hotell i Kolding, men da vi kom de kl 20 på kvelden viste det seg at rommene hadde et knøtt lite vindu høyt oppe på veggen. Det passet dårlig for både oss og våre hunder. Det var jo sommertemperatur ute!

Etter mye frem og tilbake fant vi et annet hotell som aksepterte våre store hunder og som hadde rom med gode luftemuligheter. Vi fant også ut at det var veldig dyrt og overnatte på hotell i Danmark.

Mandag morgen skilte vi lag. Tone skulle nordover på Jylland til båten over kjølen, mens Christina og Inger Marie skulle kjøre opp via Sverige. Vi var alle hjemme mellom kl 18 og 19 tirsdag kveld. Hundene hadde som vanlig oppført seg eksemplariske og trøtte og slitne bestemte vi oss for at det blir nok en ny tur neste år også!