Ja så var vi på vei igjen…

Denne gangen var destinasjonen Vilnius i Litauen, og det er fremdeles ingen friskhets attest utsted på oss. Vi har i gjennom årene kjørt mange mil og passert mange grenser, men det ser ikke ut til å ta slutt. I denne turen har vi lagt inn ekstra dager slik at vi virkelig kan være turister.

Turen startet først med natt toget til Dombås, da det var lagt inn protest fra Tone på at vi ikke ville kjøre Astro på denne turen. Mor vil ha ny bil og da ikke var noen i området Kr. Sand ble det en tur til Oslo med tog, videre med natt toget til Dombås sammen med Christina. Overtok en Chevrolet Transport på Dombås hotell kl. 04.30 på natten.

Endelig ny bil …

Stompa ble ikke med på bildet … da han var opptatt med andre ting!

Reise koordinator Christina hadde lagt opp en reise rute som var ganske lik en vi har tatt en gang før. Hønemødre som vi er det mange ting som skal stemme før vi kan reise med våre firbente. Ikke så lett da fergene skal ta hund, og de skal da være med i lugaren etter våre ønsker.

Reiseruten var Kr. sand(kun Tone) Oslo-Kappellskjær – Paldiski (Estland)- Vilnius, og så samme vei tilbake.

Tone var meget skeptisk da den ene traileren etter den andre manøvrerte seg inn i båten. Ikke særlig morsomt når man har fire hunder som skal ut av bilen og opp til lugaren. Vi fikk heldigvis vente til slutt og fikk da en  plass blant alle de store doningene.

Klientellet var som sist … mange slitte trailer sjåfører av diverse nasjonaliteter
Dette var ikke akkurat som Stena line fra Helsingfors/Stockholm type passasjerer som var om bord.

Vi bestemte oss denne gangen for å spise en bedre middag i restauranten i stedet for den heller bedrøvelige buffeen vi hadde valgt på sist overfart. Vi la hundene på lugaren etter at vi hadde luftet dem lenge på dekk og gitt dem mat. Trodde det skulle gå uten problemer…

Satt oss ned med drikke og ventet på maten som var bestilt.

Vi var litt urolig mens vi satt der så Tone tok en tur ned til lugaren å lytte på utsiden, men alt var rolig.

Kom tilbake til bordet, satt seg ned igjen og regnet med at alt var i skjønneste orden, men før maten kom på bordet fikk Christina en vantro utrykk i ansiktet. Tone satt med ryggen og så ikke hva som kom løpende inn i restauranten

Er ikke det min hund, sa Christina vantro. Jo der kom Bimbo løpende lykkelig og glad inn i restauranten. Vi slapp alt vi hadde, løp av gårde for å finne de tre andre som sikkert også var på vandring i båten. En etter en dukket de opp, alle overlykkelige for å ha funnet oss! Det endte med at middagen som var bestilt ble servert av en skrekkslagen servitør på lugaren
 

Middag på lugaren.

Det smakte godt, men etter denne episoden var ikke hundene fra oss et sekund.

Resten av kvelden ble stille og rolig med en god bok på sengen. Vi hadde fått den eneste hunde lugaren om bord og den var helt ypperlig for oss. Linoleumsgulv som var gode og kjølige for hundene og temperaturen var upåklagelig.

Da vi kom i land i Estland var det frem med våre pass, vognkort og hundenes pass. Det var masse grønnuniformerte menn og kvinner som skulle sjekke biler utvendig og innvendig. Vi hadde alt i orden så vi slappet av, trodde vi…

Det lå bare et midlertidig vognkort i bilen! Vi hadde ikke tenkt på det at det var det som var gitt til Leif av biltilsynet i Kristiansand. Dette kunne bli morsomt!!

De grønnuniformerte kikket lenge og vel og til slutt var det 4 stykk til sammen som vurderte papiret opp og ned. Tone gikk ut og snakket med dem og fikk tillatelse til å ta kjappeste vei til den norske ambassaden i Tallinn hvor vi måtte få kopi av det originale vogn kortet fra Norge.

Helt utrolig at de gav oss lov, for de er fryktelig strenge. Og der er det ikke snakk om slingringsmonn.

Vi fant omsider ambassaden og heldigvis for oss at det var fredag og den var åpen … om ikke vi hadde kommet der kunne vi bar glemt hele turen videre. Leif fikk snakket med biltilsynet i Kristiansand og de sendte en kopi av vognkortet til Tallinn slik at det kunne stemples og så fikk vi håpe at vi kom igjennom alle grense stasjonene ned mot Vilnius

Med stempel av ambassadøren i Tallin bar det videre ned mot destinasjon Vilnius. Været var upåklagelig og positive satt vi kursen videre. Det vil si vi hadde vel en klump i magen med tanke på alle grenser stasjonene vi skulle igjennom. Ville de godta vårt dokument fra ambassaden?

Da Christina hadde vært her for ikke så lenge siden så var veiene mot Riga lett å finne.

Det å kjøre i Vilnius er en prøvelse for en nordmann og glade er vi for at Christina er vant til å kjøre i Oslo. Her kjørte de som svin. Ingen forvarsel om at du skal ta … der kommer skiltet samtidig som avkjørselen. En er nesten nødt til å være to i bilen, en kartleser (som skal fungere)og en som er klar og sikker ved rattet.

Utstillingen som var på lørdag skulle avholdes i Trakia som ligger ca. 3,5 mil fra Vilnius. Det var noen mørke skyer da vi sto opp om morgenen og vi regnet med at det skulle bli opphold, så regntøyet ble liggende igjen på hotellet. Vi var ikke kommet langt ut av Vilnius før det virkelig begynte å regne "bøtter".

Det var ikke mange påmeldt sett i forhold til i Norge. Vi visste at Kinglord Mr. Sevres skulle komme, men han var jo INT uch så sjansen for at Indigo kunne bli INT var absolutt til stede.

Vi var av en eller annen grunn overbevist om at dommeren var en mann, men den gang ei, en ung dame i jeans og sandaler dukket opp i ringen. Det var dommeren!

Først ut var Stompa som stilte i juniorklasse, hvor han ble nr.2. Han var helt uten pels og da med stri regn vær så ble ikke inntrykket bedre.

I championklassen konkurrerte Indigo om å bli beste hanne og han vant. Han fikk sitt cacib og ble dermed Internasjonal champion!
 

På søndagen var det heldigvis opphold og litt solgløtt. Nå skulle vi på sightseeing i Vilnius!
Som i de andre hovedstedene i de andre baltiske landene var det mye restaurering som var gjort og mye som sto igjen. Etter å ha vært i alle 3 hovedstedene synes vi at Tallinn er den fineste, mener at Vilnius er verdt et besøk om noen år.

På ettermiddagen reiste vi tilbake til Trakai. Vi hadde hørt at det var en flott festning som var hovedattraksjonen der som vi å måtte se nærmere på. Det var en nydelig plass og vi fikk tatt masse flotte bilder av hundene utenfor festningen.
 

Våre hunder er blitt fotografert av all verdens mennesker og de har vært utrolige gode representanter for rasen. Det kan ikke beskrives alle de menneskene som snakket til oss i løpet av turen vår J
 

Mange mil i bil og masse nye inntrykk for oss og hundene. Vi har til tider følt oss "landvill" med passering av så mange grenser på så kort tid.
Norge, Sverige torsdag
Ankom Paldiski, Estland fredag morgen

Estland – Latvia – Litauen fredag

Vilnius lørdag og søndag,
Latvia - Estland mandag,

Estland – Sverige og hjem til Norge i løpet av tirsdag, natt til onsdag.

Men vi kom helskinnet hjem og selv om vårt stempel fra ambassadøren virket på vei ned til Litauen så var det like mye nerver på vei opp. Nye folk på jobb, like strenge og like mye kontroll. Og vi skal love at de oser av autoritet!

På vei opp til Estland stoppet vi og luftet hundene ve d det Baltiske hav.
 

Vi var så heldige til å bli invitert til å overnatte hos Merit og Andrü som bor like utenfor Tallinn.

Det var godt både for hundene som fikk løpe løse og for oss med en koselig hjemme kveld.

Stompa og Diva i hagen til Merit.

Tirsdag morgen reiste vi grytidlig til Paldiski for å ta båten hjemover.

På fergeleiet fikk Tone smisket seg til en ekstra gest fra styrmannen, som gjorde at hun fikk gå om bord med hundene før alle bilene startet. Christina fikk kjøre inn først og dermed vant vi en time på den andre siden da vi kom i land. Alle biler, og da mener vi alle blir sjekket, pass og hvor har dere vært etc.… og det tar sin tid.

Etter en god tissetur med hundene og det bar det mot Norge, vel hjemme midt i natten hos Christina.