REISEBREV FRA LATVIA

19 mai var avreisedato for vår tur til Latvia. Målet var en internasjonal utstilling i Valmieira. Med på turen hadde vi Bimbo( Aldibara’s Starring Marilyn Monroe), Inex (Skjærgaardens In Time With Inex) og Paco (A Son O’A Lion).

Reisen var planalgt med til minste detalj. Det skulle bli en lang tur fordi båten fra Kapellskjær til Paldiski bare har en hundelugar – og den var ikke ledig verken fredag eller mandag. Vi ankom til knallvær i Paldiski fredag morgen etter 10 timers båttur. Temperaturen indikerte at innholdet i kofferten med stor sannsynlighet var feil…. J

Vårt første mål på turen var Riga der vi skulle være et døgn som turister. Vår første stopp ble ved det Baltiske hav – hvite strender så langt øyet kunne se. Der fikk hundene kose seg og løpe en god stund før vi kjørte videre.

I Riga overnattet vi på samme hotell som Tone og Christina bodde på sist de var der. Flott hotell i lugubert strøk. Resten av fredagen og hele lørdagen brukte vi til sightseeing og shopping og som vanlig vekte hundene stor oppmerksomhet rundt i byen. Riga er for øvrig en flott by som vi trygt kan anbefale et besøk!

Lørdag ettermiddag satte vi kursen mot Valmieira der utstillingen skulle være. Etter tre timers kjøretur og innsjekking på hotellet fant vi en av de få restaurantene i byen hvor vi fikk oss et godt måltid. Den kvelden var det Grand Prix finale. Inger Marie’s ørepropper klarte dessverre ikke helt å utestenge verken musikken eller den latviske kommentatorens ivrige røst. Christina sov seg gjennom deler av stemmegivningen, men til slutt fikk hun da i hvertfall med seg hvem som vant J

Søndag morgen bar det i vei til utstillingsområdet. Vi hadde på turen fremdeles ikke sett mange skyer. Denne dagen var det om mulig enda varmere enn de foregående. Heldigvis fant vi oss en plass i skyggen – som snart var beleiret av en svær dobermankoloni! Blandt dem var det noen utgaver av arten som ikke hadde det minste sjarmerende oppførsel – verken hundene eller eierene.

Paco var først inn i ringen og ble beste hannhund. Bimbo ble så beste tispe og Inex ble nummer tre. I en ren norsk finale trakk Bimbo denne gang det lengste strået og ble Bir. Begge to ble Latviske championer. Paco fikk i tillegg sitt Internasjonale championat!

Den latviske kennelklubben har innført en regel som sier at du mister oppnådd premiering hvis du ikke møter i gruppefinalen. Så da var det bare å smøre seg med tålmodighet og finne seg en krakk i skyggen. Bimbo overlevde første uttak men ble takket ut av den store ringen før de fem siste skulle plasseres.

Tallin var vårt neste mål! På kartet var det flere alternative veier…. Vi valgte den som så bredest og best ut – ikke noen av de små gule men den store røde J Det virket som et lurt valg de første milene på ok asfaltvei…. Men plutselig befant vi oss på grusvei! Hvis de noen gang arrangerte rally må det være på den veien J Vi ble sittende å lure på hvordan standaren hadde vært hvis vi hadde valgt en av de mindre veiene…. Vår ferd igjennom støvskyen ble rene safarien etterhvert som storker, rever og rådyr åpenbarte seg i skogen!

Vel fremme i Tallin på kvelden hadde vi avtalt å treffe en av Estlands ikke mange leonberger eiere. Hun hadde fikset en hotelleilighet til oss midt i sentrum av byen. Klokken ble etterhvert så mye at den eneste muligheten til å få seg litt mat var Mc Donald’s.

Mandagen hadde vi til rådiget som turister igjen. Vi gikk rundt i den gamle bydelen – fremdeles i nydelig og varmt vær.

Etter et par timers vandring var det såpass varmt at vi innså at hundene ville ha det vel så bra og svalt i leiligheten. Mens de sov og slappet av spiste vi lunsj på torget i Gamlebyen før vi returnerte til hotellet. På kvelden var vi invitert hjem til Merit og hennes mann på middag. Der fikk vi servert grillmat og tilbragte noen hyggelige timer. Hundene fikk leke med deres 6 måneder gamle leonberger valp og koste seg på deres store inngjerdede tomt. Ved midnattstider var vi tilbake på hotellet der det var om å gjøre å få pakket og lukket kofferten.

Etter 5 timers søvn og et par ekstrarunder i Tallin grunnet sløv kartleser var det klart for båtturen hjem. Vi hadde 17 timers reise foran oss med båt og bil med fornøyde hunder som igjen har vært absolutt eksemplariske på tur. Snillere hunder kan man ikke ha som reisefølge!

Målet med reisen var nådd – vi fikk full uttelling på utstillingen og har hatt en kjempefin tur som garantert inspirerer til flere turer i fremtiden!